I dag har jeg besøkt en god venn. Det er ikke så ofte jeg får sett han, men i dag ble det juleshopping. I Drammen. Så det ble jo litt kjøring. Og det var på vei inn at jeg begynte å fundere, som jeg ofte gjør, på rare ting.
Temperaturen ute har holdt seg rundt null-punktet for første gang på lenge i dag. Det er en kjensgjerning at det har vært en grusomt kald forvinter i år. Men det jeg altså begynte å tenke over på bilturen min, var at null egentlig er et veldig sterkt tall. Det var ingen grader ute!! Det er også ganske rart at forfedrene våre har valgt null-punktet som nullpunktet. Null burde jo være endelig egentlig. Og jeg regner med at det ofte var minusgrader tidligere også, tatt i betraktning istid og slikt. Om nullpunktet da ikke ble regnet som endelig likevel, men desto mer som et viktig punkt på skalaen, burde kanskje kroppstemperaturen være null grader. Det er jo tross alt vi mennesker som har kommet opp med denne merkelige inndelingen og de eneste som bryr oss om den.
Jeg tror jeg gikk mye frem og tilbake og rundt og rundt, men konkluderte med at det er vann som er viktigst for alt levende og at dets frysepunkt derfor er vesentlig for artenes overlevelse. Ikke det at alle dør hver vinter, men er jo viktig da. Dessuten var det sikkert en merkelig ting for de gamle grekerne når vannet som vanligvis rant så fint gjennom fingrene plutselig var stein hardt og limte seg til tunga. Jeg syns jeg ser de store filosofene på alle fire med tunga sittende fast i bakken. Og ja, jeg er klar over at Celsius var svensk og ikke levde før på 1700-tallet.
Det er kanskje en rar ting å fundere over, men det er nå slik jeg er. Det skal nevnes at jeg etterhvert kom inn på hvorfor det er 28 dager i februar og ikke desember, men det får være til en annen gang. Jeg føler jeg har vært nok nerd for i dag.
:)
