Som en del av mitt nye liv, og rett og slett for å være litt sosial, har jeg meldt meg på årets (neste års) sykehusrevy. Jeg har aldri vært med på noe slikt tidligere, men har alltid elsket sang og musikk, så da min herlige venninne og tidligere kollega dyttet meg inn døra, satt jeg bena fremfor hverandre og tredde inn i hva som skulle vise seg å være de selvutviklende og kreatives rekker. Det er rett og slett drit gøy.
De første øvelsene var egentlig ganske redselsfulle. Dette var i høst før noen av numrene var klare og aktørene (altså meg og de andre på scenen) skulle bli kjent. For kanskje 15 år siden var jeg med på en øvelse med barneteateret, og jeg kjente frykten og kvalmen fra den gangen stige frem ettersom vi utførte den ene oppgaven etter den andre. Vi var grupper med bare ukjente som parodierte og laget sketsjer, vi presenterte hverandre, og poenget med alt var selvfølgelig å vise det for alle de andre. Jeg har en enorm trang til ikke å synes for mye, og selv i en gruppe blir antall øyne som ser i min retning delt på antall aktører i gruppa, for mange (har jeg nevnt at jeg er litt nerd og digger matte?). Men det verste av alt was yet to come...
"Finn en kjent person, kom tilbake om femten minutter og imiter denne person, så skal vi gjette hvem det er." Jeg kjente klumpe i magen vokse og middagen krype i halsen. Hjernen var blank og jeg kom ikke et eneste karakteristisk trekk hos en eneste kjendis. Tilslutt fikk jeg bestemt meg og stotret frem ordene jeg hadde forbered titalls ganger inni meg. Og de gjettet hvem jeg var!!! Selv om knærne skalv og pulsen lå på nærmere 200 i en time etterpå, må jeg si at det er min sterkeste selvfremmende prestasjon, jeg vokste MINST ti cm.
Og etter dette kunne det jo bare bli bedre. Forrige øvelse resulterte faktisk i at jeg fòr rett hjem til en venn og utførte hele nummeret vi hadde øvet på for han. Sang og koregrafi. I ettertid ser jeg at dette var en merkelig ting å gjøre og må ha sett usedvanlig dumt ut der jeg sto alene, midt på gulvet, og sang og danset. Dette var nemlig et fellesnumer med alle aktørene, og en enkelt stemme og en enkelt danserutine gir ingen mening. Men jeg var giret rett og slett. Paul McCartney-skole og broadway; here I come :)
tirsdag 30. november 2010
fredag 5. november 2010
Sin egen lykkes smed
Nå ligger jeg veldig på etterskudd med blogginga. Det har seg sånn at de siste ukene har gått i ett. Kan se ut som jeg har fått samlet alt av interessante (og ikke så interessante) aktiviteter til et intensivt race mot klokken istede for en lett spredning utover året for lengre nytelse. Jeg velger å se på det som mitt nye og spennende liv. Klarer ikke la være å tenke på den lille, hvite kaninen i Alice i Eventyrland og sangen hans på kassetten fra barndommen. Tror jeg fortsatt kan første vers utenat, men kan ikke se å finne den på Spotify desverre.
Men det var ikke tid dette skulle handle om. Dette dreier seg nemlig om min siste erfaring med homeparties. Jeg har vært på Dildoparty.
Det er faktisk slik at enhver kvinne med respekt for seg selv har noe artig i nattbordskuffen. Noen har både skap og skuffer fulle. Ingen nødvendighet dette altså, men face it,jenter, vi må kunne ta vare på oss selv. Hvordan skal ellers de stakkars guttene vite hva de skal gjøre.
Jeg må innrømme jeg var litt usikker i forkant og var redd det skulle bli pinlig og at ingen kjøpte noe. Det var venninnen til venninnen min som hadde det, det vil si, jeg kjente ikke mer enn et par tre stykker der, og av en eller annen grunn er akkurat sex-leketøy ikke det vi jenter er flinkest til å snakke om og diskutere. Det er jo en svært personlig ting og du står ofte helt alene i situasjonen, i motsetning til om en annen part er med i bildet og kan ta endel av oppmerksomheten. Det er jo egentlig litt rart, vi vil jo hverandre det beste, men tror nok de færreste møter venninnen på cafe og åpner samtalen med setningen "I går hadde jeg det skikkelig digg liksom." Ihvertfall, jeg dro dit.
Det er antagelig andre som har tenkt meg før, og dildoparty er jo ikke akkurat noe nytt, slik at det var anbefalt å ha med alkohol, nok for å lette på stemningen og lommeboka. Som et resultat av andre erfaringer igjen fikk vi beskjed om å notere navn og adresse øverst på bestillingslista ved ankomst. Resten var bare å krysse av på så det skulle vi klare, selv etter en flaske vin eller to. Og så var vi i gang.
Jeg skvatt litt da det kom en mann inn døra. Hadde av en eller annen grunn forestilt meg en litt kraftig, passe høy, lyshåret dame i begynnelsen av 30-årene med masse humor og et frekt uttrykk. Aner ikke hvorfor. Men dildo-mannen var både morsom og relativt ung, derimot ikke kraftig, men stemningen var på topp. Han var faktisk sexolog og kom med masse nyttige innspill, fakta og forslag. Da jeg et øyeblikk kikket rundt på de andre jentene i sofaen la jeg merke til at de som jeg glupsk slukte informasjonen som ble gitt. Det var først når produktene kom frem at det stadig kom en kommentar som "Å, den er drit bra" eller "Sånn har jeg!!" Jeg vet ikke om det var alkoholen eller stemningen, men plutselig var det hele svært lite flaut. Vi måtte selvfølgelig teste alle produktene på nesa (det er slik en sjekker effekten :P), en viss krem på tunga og ikke minst plugg-rett-i-veggen-massasjekongen, på ryggen altså. Utrolig digg! Og dyr selvfølgelig, men ryktet er at tilsvarende produkt selges hos elektro-butikker langt rimeligere. Jeg lurer fortsatt på om det er for drøyt å ønske seg den av mamma til jul.
Da kvelden nærmet seg natta, var det god mat og bestilling. Faktisk tror jeg ikke det var mer enn en eller to som ikke kjøpte noe, ellers satt vi alle og bladde frem og tilbake i katalogen mens vi diskuterte de forskjellige produktene. De forskjellige handlelistene skal jeg ikke gå nærmere inn på, for dette er fortsatt et relativt privat tema, men det ble nok en travel uke for postvesenet. Dessuten, blir nytt party på nyåret. Nye produkter og ny lønning.
Ha en deilig helg :)
Men det var ikke tid dette skulle handle om. Dette dreier seg nemlig om min siste erfaring med homeparties. Jeg har vært på Dildoparty.
Det er faktisk slik at enhver kvinne med respekt for seg selv har noe artig i nattbordskuffen. Noen har både skap og skuffer fulle. Ingen nødvendighet dette altså, men face it,jenter, vi må kunne ta vare på oss selv. Hvordan skal ellers de stakkars guttene vite hva de skal gjøre.
Jeg må innrømme jeg var litt usikker i forkant og var redd det skulle bli pinlig og at ingen kjøpte noe. Det var venninnen til venninnen min som hadde det, det vil si, jeg kjente ikke mer enn et par tre stykker der, og av en eller annen grunn er akkurat sex-leketøy ikke det vi jenter er flinkest til å snakke om og diskutere. Det er jo en svært personlig ting og du står ofte helt alene i situasjonen, i motsetning til om en annen part er med i bildet og kan ta endel av oppmerksomheten. Det er jo egentlig litt rart, vi vil jo hverandre det beste, men tror nok de færreste møter venninnen på cafe og åpner samtalen med setningen "I går hadde jeg det skikkelig digg liksom." Ihvertfall, jeg dro dit.
Det er antagelig andre som har tenkt meg før, og dildoparty er jo ikke akkurat noe nytt, slik at det var anbefalt å ha med alkohol, nok for å lette på stemningen og lommeboka. Som et resultat av andre erfaringer igjen fikk vi beskjed om å notere navn og adresse øverst på bestillingslista ved ankomst. Resten var bare å krysse av på så det skulle vi klare, selv etter en flaske vin eller to. Og så var vi i gang.
Jeg skvatt litt da det kom en mann inn døra. Hadde av en eller annen grunn forestilt meg en litt kraftig, passe høy, lyshåret dame i begynnelsen av 30-årene med masse humor og et frekt uttrykk. Aner ikke hvorfor. Men dildo-mannen var både morsom og relativt ung, derimot ikke kraftig, men stemningen var på topp. Han var faktisk sexolog og kom med masse nyttige innspill, fakta og forslag. Da jeg et øyeblikk kikket rundt på de andre jentene i sofaen la jeg merke til at de som jeg glupsk slukte informasjonen som ble gitt. Det var først når produktene kom frem at det stadig kom en kommentar som "Å, den er drit bra" eller "Sånn har jeg!!" Jeg vet ikke om det var alkoholen eller stemningen, men plutselig var det hele svært lite flaut. Vi måtte selvfølgelig teste alle produktene på nesa (det er slik en sjekker effekten :P), en viss krem på tunga og ikke minst plugg-rett-i-veggen-massasjekongen, på ryggen altså. Utrolig digg! Og dyr selvfølgelig, men ryktet er at tilsvarende produkt selges hos elektro-butikker langt rimeligere. Jeg lurer fortsatt på om det er for drøyt å ønske seg den av mamma til jul.
Da kvelden nærmet seg natta, var det god mat og bestilling. Faktisk tror jeg ikke det var mer enn en eller to som ikke kjøpte noe, ellers satt vi alle og bladde frem og tilbake i katalogen mens vi diskuterte de forskjellige produktene. De forskjellige handlelistene skal jeg ikke gå nærmere inn på, for dette er fortsatt et relativt privat tema, men det ble nok en travel uke for postvesenet. Dessuten, blir nytt party på nyåret. Nye produkter og ny lønning.
Ha en deilig helg :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)