Det er et faktum. Det går mot høst, og det er ingen vei tilbake. Høsten er da også en fin årstid, blant topp fire vil jeg påstå, men tiden krever at enkelte ting taes stilling til i år igjen. Blant annet gummistøvene.
Som liten jente, fra skolealder kanskje og oppover, var gummistøvler et mareritt. De var klamme, aldri i riktig størrelse, stive og ubehagelige, og, la oss bare innrømme det med en gang, absolutt ikke pene eller tøffe eller stilige. Det var mer fristende å gå til skolen i de moderne, nye joggeskoene og å være gjennomvåt på føttene resten av dagen, enn å traske med tunge skritt og høye knær i støvlene som nok en gang hadde vært hvite, men nå var blasse og grå i ujevne skjolder, som om de reflekterte været de var ment for. Sålen var flat og stiv, og hadde en ikke følt seg plattfot før, gjorde en det ihvertfall da. Og som regel ble det aldri regn likevel, samme hvor hardt mamma hadde ønsket det. For meg var gummistøvler et mareritt.
En annen ting er at gummistøvler absolutt ikke tåler det de ser ut for. Jeg har googlet litt og kom over hvordan å ta vare på dette merkelige fottøyet. Det viser seg at støvlene som mest sannsynlig er laget for grå dager, faktisk ikke tåler sollys. Det er derfor feil å bruke de "dagen derpå", altså når regnværsskyene letter og solen atter smiler, mens bakken fortsatt er sørpete og gjørmete og det som finnes av sykkelstier er dekket av sjøer på størrelse med et lite hav og antallet nærmer seg Finlands. Og skulle du være så dristig å risikere støvlene dine en slik dag må du ihvertfall ikke finne på å vaske de med børste og skrubb. Dette tåler de ikke. Om du er i det barnslige humøret og skulle finne det for godt å hoppe høyt med begge bena og de flate sålene i det lille havet foran deg slik at vannstanden synker betraktelig, men heves proporsjonalt inni støvlene, kan tørkeprosessen være en utfordring. Støvlene er nemlig laget for å tåle vann på utsiden, ikke inni. De kan ikke tørkes på høye temperaturer, og på grunn av støvelens spesielle kjennetegn, nemlig at den er potte tett, vil da tørkingen kunne gå noe sakte for seg. Siste advarsel tror jeg de færreste av skolebarna er utsatt for. Det lønner seg nemlig ikke å helle løsemidler og kjemikalier over støvlene, eller noe annet for den saks skyld.
Alt dette var det ingen som fortalte meg som liten tulle. Det resulterte jo derfor i sprukne og blasse gummistøvler som burde ha vært hvite. Og en lekk gummistøvel er verre enn ingen gummistøvel. Hvem kan vel ikke kjenne igjen følelsen av unaturlig tunge støvler som for hvert skritt skvulper og vannet som trenger gjennom sokken og mellom tærne, kaldt til å begynne med, kroppstemperert etter en stund. Sokken som aldri tørker i den litt for store eller akkurat for liten, støvelen med antipustende, tidligere vanntette veggene.
Nå skal det sies at gummistøvelen var om ikke revlusjonerende, så ihvertfall en gledelig nyhet da den ble funnet opp. Om ikke i en vitenskapelig og sikker kilde, så fortelles det nå likevel om hvordan bønder i tresko, vassende i søle opp til knærne, satte pris på denne bekledde skoen som dukket opp på 1800-tallet. Det påstås også at sykefraværet gikk ned og produksjonen opp. Jeg vil tro det var så mye søle på den tiden at støvlene aldri fikk sett solens deilige lys likevel, og løsemidler og elektrisk skovarmer antagelig ikke var funnet opp enda slik at arbeidskara ikke hadde samme problemer som lille meg med våte sokker og plattfot gange, relativt umoderne i den sammenheng at praktisk bekledning svært sjeldent er in. Eller så bare brydde de seg ikke.
Dette er mine følelser rundt gummistøvler og fordommene er sterke. Og så, etter mange år med unnskyldninger for hvorfor støvlene ikke kan brukes, vist til størrelse eller lekkasje, og hvorfor det strengt talt "ikke er nødvendig å kjøpe nye akkurat nå, mamma", snur moteverdenen på gummihælen og gjør disse forferdelige skapningene moderne og tilgjengelig i alt fra billig-skobutikken på hjørnet til dagligvaren og til forbausende høye priser solgt under kjente merker som Ralph Lauren, Gucci og DKNY. Dette var jo ikke jeg med på!! Det er nå meningen jeg skal pynte meg med store, stive klumpete dekk, og like det!?
Den verste stormen er kanskje over, men fortsatt har ingen støvler funnet veien inn i min leilighet. De siste årene har jeg riktig nok forbannet kalde tær og sølete sko ved et par anledninger, og på et tidspunkt løftet jeg faktisk den grønne støvelen ned fra hyllen i butikken, tok av min egen sko, og prøvde den. For støvler skal jo være grønne eller blå, ihvertfall ikke hvite og helst ikke med blomster på. Men det ble med den gangen. Jeg tror fortsatt ikke jeg er klar for å forbarme meg over dette plagget i nærmeste fremtid. Sporene sitter for dypt. Håper jeg blir voksen en gang.
torsdag 18. august 2011
onsdag 17. august 2011
Tid for kos
Tirsdag morgen, eller midt på dagen ihvertfall sto jeg med bagen på skulderen da den mørke bilen sakket farten og stoppet. Jeg hoppet inn. Det bar sørover i nesten en time, og foran oss åpenbarte seg et kunstverk av en bygning. Det var her vi skulle tilbringe neste døgnet, innhyllet i luksus, god mat og vel unt pleie. Det er snakk om to venninner, jentekveld på spahotell!
Jeg har aldri vært på spa, og derfor heller ikke opplevd verken pampering, massasje eller ansiktsbehandlinger, og var derfor ganske spent på hvordan dette egentlig ville gå. Det startet med at vi ble henvist ned i ventearealet på spa-avdelingen. Jeg kunne ikke annet enn å kommentere hvor perfekt, avslappende og feng shui stedet var, om ikke påtatt, og påvirket av stemningen ble vi viskende lett fnisete til hverandre. Etter kort tid kom en søt, ung jente og hentet meg.
Ett øyeblikk ble brukt til å kartlegge relasjonen til dette menneske som jeg om få minutter skulle kle meg naken for. Jeg var på vei til å rekke ut hånden for å hilse, men ble ført ned en trapp. Det første jeg så i den nye etasjen var et "glassbur" med en kvinne i noe som lignet en gynekologistol og en mann som stelte føttene hennes. Jeg ba da en stille bønn om at dit jeg skulle hadde vanlige vegger og få vinduer. Min bønn ble heldigvis besvart.
Vel inne på rommet fikk jeg beskjed om å kle av meg til trusa mens jenta holdt et stort hvitt håndkle foran øynene sine, ba meg legge meg på den oppvarmede benken, og la håndkledet over meg. Deretter ble et bein avdekket og olje påført. Det var svært spesielt å la en fremmed gni, styrke og massere meg opp- og nedover først den ene beinet og så det andre. Kald olje, varm olje, varme steiner. Jeg klarte å slappe av såpass at det var mulig å nyte, for det var jo faktisk godt. På et tidspunkt ble respirasjonen så lav at jeg tenkte at om jeg dør nå så kommer hun til å kna en god stund til før hun merker det.
Da det var tid for rygg og armer var det ikke lenger så spesielt å bli tatt på på denne måten. Vi var liksom blitt litt bedre kjent. Og jeg klarte ikke la være å tenke hvor gode hender hun hadde. Alle berøringer var så velmenende og ømme. Jeg er ikke sikker, men det føltes som både hender, underarmer og albuer ble brukt for å løse opp flokete muskler. Tankene begynte da å vandre til hvilke andre mennesker som har ligget på disse benkene. Alle disse forskjellige menneske med forskjellige kropper, utvekster, behåring og hudtilstander. Og denne jenta har antagelig like ømme hender hver gang. Imponerende, virkelig, og en veldig spesiell jobb. Hva med de som ikke ser helt grensen på profesjonell, legal berøring og sensuelle ønsker? Det var altså dette jeg lå å tenkte på.
Etter en stund, kunne vært lenger, men sånn er livet, var det tid for en anti-aldring ansiktsbehandling. Snurret over på rygget, ble jeg pakket inn i lakenet jeg lå på, for å holde varmen vil jeg tro. Først over bena, så den ene siden og så den andre. Som helsepersonell falt dette mistenkelig nærme innpakningen av de som dessverre går bort innimellom, og for andre gang på en time tenkte jeg på hvordan det må være å være død. Jenta masserte også ansiktet, en blanding av innøvde, merkelige bevegelser som endte i overraskende harde trykk mot hodeskalle og kjeveben, og tidvis draging av håret i forskjellige retninger. Da ansikt var renset, vasket, renset litt til, smurt, oljet og en maske og briller var lagt på, gikk jenta ut noen minutter for min totale relaxiasjon. Så der lå jeg, nesten naken, pakket inn i ett laken som en død person, med stiv maske i ansiktet og sovebriller over øynene, som en farao i pyramidene i Egypt.
Total avslapping ble kanskje ikke oppnådd, men deilig var det. Og med tanke på at barrieren med fremmede befølende hender er brutt, muskelspenninger løsnet og ansiktet fløyelsmykt og rent, skal dette absolutt gjøres igjen.
Men dagen var jo ikke over med det. Resten av spa-avdelingen skulle utforskes, med det som var av diverse badstuer, bassenger og fotbad. Da vi begge er en smule rastløse, gikk vi raskt gjennom alle attraksjonene (med unntak av trappen som førte rett ned i sjøen). Favoritten var grotte-kildevannsbassenget. Utrolig tøft!!
Etter bad og badstue, likte forresten tepidariumet best, var det tid for mat. Først var det likevel, ironisk nok, på tide med en dusj. Lettere stylet og friserte, med voksent tøy og høye hæler, trippet vi inn i restauranten. Dobbelt sett med bestikk, tre glass for vin, vin og vann, og tøyservietter. Vi oppsumerte dagen med tanker, inntrykk og terningkast da forretten kom. Forrett i seg selv er et merkelig konsept. "Gi meg en overpyntet tallerken uten mat og la meg vente litt til før det kommer noe spiselig, for jeg er aldri egentlig sulten når jeg først bestemmer meg for å spandere på meg et restaurantbesøk. Takk." Forretten var rå makrell og noen rundinger med grønn purrè. Jeg burde virkelig ha lyttet da servitrisen forklarte de forskjellige kulinariske bestanddelene på tallerkenen. Pysete som jeg er og ubereist i sushiens verden, var dette virkelig en spesiell og lite hyggelig opplevelse. Terningkast 1 til forretten.
Hovedrett og dessert gikk ned på høykant, terningkast 5, og etter middag bare det på butikken for innkjøp av jentemagasiner, potetgull, godteri og brus. Resten av kvelden ble tilbrakt i kosebukser med sengen full av godteri og blader.
Jeg må si det var en vellykket jentetur, midt i uka, skikkelig luksus og masse kos slik bare jenter kan. Vi avtalte løst om årlig tradisjon og flere venninner neste gang, så bare å henge seg på!!
:)
Jeg har aldri vært på spa, og derfor heller ikke opplevd verken pampering, massasje eller ansiktsbehandlinger, og var derfor ganske spent på hvordan dette egentlig ville gå. Det startet med at vi ble henvist ned i ventearealet på spa-avdelingen. Jeg kunne ikke annet enn å kommentere hvor perfekt, avslappende og feng shui stedet var, om ikke påtatt, og påvirket av stemningen ble vi viskende lett fnisete til hverandre. Etter kort tid kom en søt, ung jente og hentet meg.
Ett øyeblikk ble brukt til å kartlegge relasjonen til dette menneske som jeg om få minutter skulle kle meg naken for. Jeg var på vei til å rekke ut hånden for å hilse, men ble ført ned en trapp. Det første jeg så i den nye etasjen var et "glassbur" med en kvinne i noe som lignet en gynekologistol og en mann som stelte føttene hennes. Jeg ba da en stille bønn om at dit jeg skulle hadde vanlige vegger og få vinduer. Min bønn ble heldigvis besvart.
Vel inne på rommet fikk jeg beskjed om å kle av meg til trusa mens jenta holdt et stort hvitt håndkle foran øynene sine, ba meg legge meg på den oppvarmede benken, og la håndkledet over meg. Deretter ble et bein avdekket og olje påført. Det var svært spesielt å la en fremmed gni, styrke og massere meg opp- og nedover først den ene beinet og så det andre. Kald olje, varm olje, varme steiner. Jeg klarte å slappe av såpass at det var mulig å nyte, for det var jo faktisk godt. På et tidspunkt ble respirasjonen så lav at jeg tenkte at om jeg dør nå så kommer hun til å kna en god stund til før hun merker det.
Da det var tid for rygg og armer var det ikke lenger så spesielt å bli tatt på på denne måten. Vi var liksom blitt litt bedre kjent. Og jeg klarte ikke la være å tenke hvor gode hender hun hadde. Alle berøringer var så velmenende og ømme. Jeg er ikke sikker, men det føltes som både hender, underarmer og albuer ble brukt for å løse opp flokete muskler. Tankene begynte da å vandre til hvilke andre mennesker som har ligget på disse benkene. Alle disse forskjellige menneske med forskjellige kropper, utvekster, behåring og hudtilstander. Og denne jenta har antagelig like ømme hender hver gang. Imponerende, virkelig, og en veldig spesiell jobb. Hva med de som ikke ser helt grensen på profesjonell, legal berøring og sensuelle ønsker? Det var altså dette jeg lå å tenkte på.
Etter en stund, kunne vært lenger, men sånn er livet, var det tid for en anti-aldring ansiktsbehandling. Snurret over på rygget, ble jeg pakket inn i lakenet jeg lå på, for å holde varmen vil jeg tro. Først over bena, så den ene siden og så den andre. Som helsepersonell falt dette mistenkelig nærme innpakningen av de som dessverre går bort innimellom, og for andre gang på en time tenkte jeg på hvordan det må være å være død. Jenta masserte også ansiktet, en blanding av innøvde, merkelige bevegelser som endte i overraskende harde trykk mot hodeskalle og kjeveben, og tidvis draging av håret i forskjellige retninger. Da ansikt var renset, vasket, renset litt til, smurt, oljet og en maske og briller var lagt på, gikk jenta ut noen minutter for min totale relaxiasjon. Så der lå jeg, nesten naken, pakket inn i ett laken som en død person, med stiv maske i ansiktet og sovebriller over øynene, som en farao i pyramidene i Egypt.
Total avslapping ble kanskje ikke oppnådd, men deilig var det. Og med tanke på at barrieren med fremmede befølende hender er brutt, muskelspenninger løsnet og ansiktet fløyelsmykt og rent, skal dette absolutt gjøres igjen.
Men dagen var jo ikke over med det. Resten av spa-avdelingen skulle utforskes, med det som var av diverse badstuer, bassenger og fotbad. Da vi begge er en smule rastløse, gikk vi raskt gjennom alle attraksjonene (med unntak av trappen som førte rett ned i sjøen). Favoritten var grotte-kildevannsbassenget. Utrolig tøft!!
Etter bad og badstue, likte forresten tepidariumet best, var det tid for mat. Først var det likevel, ironisk nok, på tide med en dusj. Lettere stylet og friserte, med voksent tøy og høye hæler, trippet vi inn i restauranten. Dobbelt sett med bestikk, tre glass for vin, vin og vann, og tøyservietter. Vi oppsumerte dagen med tanker, inntrykk og terningkast da forretten kom. Forrett i seg selv er et merkelig konsept. "Gi meg en overpyntet tallerken uten mat og la meg vente litt til før det kommer noe spiselig, for jeg er aldri egentlig sulten når jeg først bestemmer meg for å spandere på meg et restaurantbesøk. Takk." Forretten var rå makrell og noen rundinger med grønn purrè. Jeg burde virkelig ha lyttet da servitrisen forklarte de forskjellige kulinariske bestanddelene på tallerkenen. Pysete som jeg er og ubereist i sushiens verden, var dette virkelig en spesiell og lite hyggelig opplevelse. Terningkast 1 til forretten.
Hovedrett og dessert gikk ned på høykant, terningkast 5, og etter middag bare det på butikken for innkjøp av jentemagasiner, potetgull, godteri og brus. Resten av kvelden ble tilbrakt i kosebukser med sengen full av godteri og blader.
Jeg må si det var en vellykket jentetur, midt i uka, skikkelig luksus og masse kos slik bare jenter kan. Vi avtalte løst om årlig tradisjon og flere venninner neste gang, så bare å henge seg på!!
:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)