music overload

Denne helgen har vært fylt med musikk, kanskje litt i overkant, men har vært utrolig givende og gøy. Det startet torsdag kveld/fredag morgen med et pianostykke som gjerne skulle vært innøvd. Desverre hørtes pianolæreren for mange år tilbake, alt for godt i bakhodet; "øve, øve, øve! DU MÅ ØVE!" Jeg er i gang ihvertfall da..

Bedre ble det tidlig fredag kveld da tre relativt nye, men allerede gode venninner kom sammen for litt rødvin. Nå har det seg sånn at samboeren til kjære J har det musikkrommet i kjelleren, og det tok neimen ikke lang tid eller mange glass før vi fnisende kravlet oss ned dit. Og der ble vi. Lenge. Nå skal det sies at B er særdeles begavet når det gjelder gitaren om jeg må få si det selv. Og dermed var det fritt fram på mikrofon og trommer for oss andre. Samboeren tok for det meste bassen, men slang seg på den andre gitaren da broren også dukket opp. Jeg vet ikke om det var vinen, mye mulig, men det hørtes ikke å verst ut altså!

Plutselig var det tid for rullering og alle stod med et nytt ukjent instrument i fingrene. Like gøy, kanskje ikke like pent. Etter noe som kan ha vært alt fra to til fire timer, føltes som èn, var nok mere tre, bar det slitne og noe ustøe opp i stua igjen. Men vi kunne ikke gi oss med det. Singstar og disney sto for tur, og jeg må bare skryte av den dypt konsentrerte og tone-gjettende duetten min J's samboer. Ingonyama, ingonyama! Lekkert altså :) Likevel, det var nok bassgitaren som satte dypest spor i meg.

Lørdagen var noe tung, trass en nydelig egg og bacon-frokost laget av verdens beste vertinne. Jeg må innrømme at det ble en time på senga da jeg kom hjem, men så var det på tide å komme seg av gårde igjen. 40-års jubileumskonsert med koret jeg sang i. Det er ikke 40 år siden jeg sang der altså, det skulle vært godt gjort, men det har altså eksistert i slike lange år. Konserten var bra. Om det er noe jeg skal foreslå til neste gang må det være litt mer "gamle" sanger og kanskje en dæsj allsang, men ellers svært koselig å møte gamle kjente altså!! :) Veldig :)

Var helt utslitt, jeg, da jeg kom hjem relativt tidlig lørdag kveld. Derimot, klar til dyst igjen søndag morgen. Etter bare noen minutter fikk jeg respons på min søknad etter bassgitar på fb, og kort tid etter var jeg på vei. Og nå er jeg den heldige eier av min helt egne blå elektriske bassgitar. Jeg har ikke helt peiling på hva jeg skal gjøre med den. Foreløpig er det pugging av skala, f-nøkkel og enkle rytmer funnet på youtube, men jeg storkoser meg. Riktignok skal det kjøpes inn et headsett i morgen da de foreløpige er svært små og har mistet skumgummien til å ha i ørene. Men så langt, så vel.

Så nå gjelder det å øve så muligens blodspruten står ut av venstrehånda, for B er allerede klar for ny band session.

:)

Stille stunder

I dag har jeg hatt helt fri. Og jeg har faktisk fått gjort endel hjemme! Først sov jeg lenge, så var det klesvask, rydding og oppvask. Nå begynner det faktisk å ligne et hjem igjen. Det eneste (nesten da) som gjenstår er gulvene, noe jeg hater på like linje med å gå ut med søpla. Merkelig hvordan enkelte ting er så vanvittig lite fristende i forhold til andre kjedelige ting som egentlig er helt greit å gjøre.

Oppi alt dette husarbeidet ha det også blitt tid til en god middag og litt slappe-av-foran-tv'en. Hadde også akkurat nok egg til å bake verdens beste sjokoladekake, kladdekake :) Skjebnen? Mmmm.

Men kanskje på grunn av det høye aktivitetsnivået og tidspresset den siste tiden, sitter jeg med en veldig urolig og utålmodig følelse i kroppen, samtidig som jeg er sliten og ikke egentlig har lyst til noe. Egentlig ganske irriterende. Det er vel kanskje ting i hodet mitt som gjør meg litt utålmodig også, men tror ikke det er noe å lufte her i fellesskapet. Vi får se etterhvert ;)

Stein gææ'rnt!

Revygruppa har jobbet hver eneste dag den siste uka før premieren, sammen med litt vanlig jobb, noe som har resultert i ca fire timers søvn hver natt for de fleste. Jeg behøver kanskje ikke si at husarbeid og hverdagslige ting har kommet i annen rekke, men jeg har tenkt å komme i rute igjen etterhvert altså :P 

Og så var det hele i gang. Det begynte med en noe rotete og urutinert generalprøve, men da vi sto der klare til premieren var alle skjerpet. Jeg hadde liksom trodd at angsten skulle overta og gjøre meg helt gele og muligens få meg til å spy på scenen. Men det ble ikke sånn. Vi var alle fulle av noe en kan se på som scene-nerver-energi, som resulterte i spinning rundt oss selv og racing opp og ned trappene. Selvfølgelig kjent jeg det godt i magen til tider, men ute på scenen var det akkurat som jeg ikke var meg selv. En ut-av-meg-selv-opplevelse. Og når første forestilling var over og vi sto og fikk applausen, hadde jeg den kanskje sprøeste følelsen i kroppen ever. Det var så gøy!

Deretter bar det rett på premierefest. En kan vel ikke si noe annet enn at den var en stor suksess. Vi var en gruppe på ca 8 stk rundt vårt bord, i alderen ung voksen til pensjonist, med bakgrunner fra totalt nykommer til vandt sceneaktør, fra å aldri ha hilst på hverandre, til nå gode venner. Vi utnevnte oss selv til sangbordet og stemte opp til den ene sangen etter den andre, gjerne to, tre og firstemt. Mye mulig det ikke var så pent å høre på, sett i betraktning at vi spratt champangen rett etter forestillingen og de fleste merket den godt etter halvannet glass (underernært på både mat og søvn siste uker), men fy søren så gøy vi hadde det.

Søndag var det to forestillinger, litt slitne, men vi kom oss igjennom. Vi sloss også mot vm i forhold til publikum, så var litt lite folk i salen. Igår derimot var det nesten fullt, altså nærmere 900 i salen. For en utrolig feedback!!

I dag er femte og siste forestilling. Og det er trist. Det skal bli deilig å komme i daglige rutiner igjen, deriblant å ha reine klær i skapet og spise noe annet enn fastfood. Men det føles som dette var min sjanse i et slikt miljø. Jeg sier ikke at jeg er så flink og jeg kunne gjort ting mye bedre, har jo dessuten sloss med en forkjølelse de siste ukene, men jeg har kost meg så mye. Og jeg har lært og vokst noe helt enormt! Og jeg har blitt glad i disse menneskene.

Jeg må nesten fortelle litt om "familien" den siste tiden. Vi er jo som sagt en stor gjeng på nærmere 60 stykker i alle aldre og former. Vi er blitt godt kjent, støttet og hjulpet hverandre. Vi har sett hverandre i bar overkropp og i kun undertøy. Vi har svettet og ledd sammen. Og vi har vært avhengig av hverandre. Jeg kan jo ikke snakke for andre enn meg selv, men jeg har kun gode opplevelser og følelser i forhold til disse folka. Og en ekstra applaus til gutta som har gitt alt i denne oppsetningen. Vi hadde ikke blitt bra uten dere :)

I følge anmeldelsen og tilbakemeldinger fra kjent kan vi være fornøyde. Og med en bittersøt følelse vil vi gi alt i den siste forestillingen i kveld. Men, we'll be back!

:)