Men jeg har jo fått gjort litt i det siste da. Det hender jeg får merkelige innfall, som å male et tre på veggen, lage en salamander av pappmasjè osv, denne gangen ble resultatet en "konspirasjonsbok". Det eneste jeg er redd for er at jeg skal dø, bokhyllen min sendes til et loppemarked, og mine kjæreste eiendeler havner hos en stakkars boksamler snytt for en god historie. Derfor er pårørende informert med tittel og betydning.
Den inneholder til nå min billett til Slottsfjellfestivalen, sommerens sukkerbit. Håper det blir like bra som forventet, helst litt bedre. Ellers er det ikke mye planer for sommeren. Som intensiv og utålmodig egenkapitalsparer blir det nok ingen sydenturer eller eksotiske opplevelser. Jeg er jo ikke av typen som reiser alene lkevel, trass vennlige oppmuntringer til singel-reiser fra gode venner, så hjemme får bli bra. Nå har jeg faktisk tenkt å låne campingvogna til familien en uke da, ca 4 mil sør for nåværende tilfluktssted, selv om jeg ble noe skeptisk etter å ha tittet innom et meget forstyrrende tv-program om campinglivet i Sverige. Heldigvis beroliget min kollega meg om at tv bare filmer "raringene" og at jeg naturligvis ikke assosieres med disse om jeg gjennomfører planene. For det skal sies; jeg er oppvokst på denne nydelige campingplassen, hver sommer fra bleiealder av, med unntak av noen travle ungdomsår. Det er idyll, kos og avslapning, her avbildet med lillesøs.
Men nok tomprat og over til verdens mysterier, nemlig menn. De er rett og slett rare og uforståelige. Nå trives jeg svært godt alene, men som en kvinne i slutten av 20-årene vandrer tankene lett til HVOR ER DET FOLK FINNER DISSE DRØMMEMENNENE??!? For mennene (les: forvokste guttevalper) i min umiddelbare nærhet har virkelig ikke snøring. Nå er de fleste blitt single igjen over vinteren, og det ser ikke ut som de har lært noe. Og newsflash til dere alle: Ikke tro at vi jenter ikke forstår hva en sms etter klokken elleve på kvelden betyr! Det er ikke sjarmerende, vi blir ikke lurt og vi tenker egentlig at det er littegranne trist.
Nei, på tide å ta oppvasken før den kommer gående bort å prikker med på skulderen. I'll be back!!
:)
