Som en del av mitt nye liv, og rett og slett for å være litt sosial, har jeg meldt meg på årets (neste års) sykehusrevy. Jeg har aldri vært med på noe slikt tidligere, men har alltid elsket sang og musikk, så da min herlige venninne og tidligere kollega dyttet meg inn døra, satt jeg bena fremfor hverandre og tredde inn i hva som skulle vise seg å være de selvutviklende og kreatives rekker. Det er rett og slett drit gøy.
De første øvelsene var egentlig ganske redselsfulle. Dette var i høst før noen av numrene var klare og aktørene (altså meg og de andre på scenen) skulle bli kjent. For kanskje 15 år siden var jeg med på en øvelse med barneteateret, og jeg kjente frykten og kvalmen fra den gangen stige frem ettersom vi utførte den ene oppgaven etter den andre. Vi var grupper med bare ukjente som parodierte og laget sketsjer, vi presenterte hverandre, og poenget med alt var selvfølgelig å vise det for alle de andre. Jeg har en enorm trang til ikke å synes for mye, og selv i en gruppe blir antall øyne som ser i min retning delt på antall aktører i gruppa, for mange (har jeg nevnt at jeg er litt nerd og digger matte?). Men det verste av alt was yet to come...
"Finn en kjent person, kom tilbake om femten minutter og imiter denne person, så skal vi gjette hvem det er." Jeg kjente klumpe i magen vokse og middagen krype i halsen. Hjernen var blank og jeg kom ikke et eneste karakteristisk trekk hos en eneste kjendis. Tilslutt fikk jeg bestemt meg og stotret frem ordene jeg hadde forbered titalls ganger inni meg. Og de gjettet hvem jeg var!!! Selv om knærne skalv og pulsen lå på nærmere 200 i en time etterpå, må jeg si at det er min sterkeste selvfremmende prestasjon, jeg vokste MINST ti cm.
Og etter dette kunne det jo bare bli bedre. Forrige øvelse resulterte faktisk i at jeg fòr rett hjem til en venn og utførte hele nummeret vi hadde øvet på for han. Sang og koregrafi. I ettertid ser jeg at dette var en merkelig ting å gjøre og må ha sett usedvanlig dumt ut der jeg sto alene, midt på gulvet, og sang og danset. Dette var nemlig et fellesnumer med alle aktørene, og en enkelt stemme og en enkelt danserutine gir ingen mening. Men jeg var giret rett og slett. Paul McCartney-skole og broadway; here I come :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar