Og så var det hele i gang. Det begynte med en noe rotete og urutinert generalprøve, men da vi sto der klare til premieren var alle skjerpet. Jeg hadde liksom trodd at angsten skulle overta og gjøre meg helt gele og muligens få meg til å spy på scenen. Men det ble ikke sånn. Vi var alle fulle av noe en kan se på som scene-nerver-energi, som resulterte i spinning rundt oss selv og racing opp og ned trappene. Selvfølgelig kjent jeg det godt i magen til tider, men ute på scenen var det akkurat som jeg ikke var meg selv. En ut-av-meg-selv-opplevelse. Og når første forestilling var over og vi sto og fikk applausen, hadde jeg den kanskje sprøeste følelsen i kroppen ever. Det var så gøy!
Deretter bar det rett på premierefest. En kan vel ikke si noe annet enn at den var en stor suksess. Vi var en gruppe på ca 8 stk rundt vårt bord, i alderen ung voksen til pensjonist, med bakgrunner fra totalt nykommer til vandt sceneaktør, fra å aldri ha hilst på hverandre, til nå gode venner. Vi utnevnte oss selv til sangbordet og stemte opp til den ene sangen etter den andre, gjerne to, tre og firstemt. Mye mulig det ikke var så pent å høre på, sett i betraktning at vi spratt champangen rett etter forestillingen og de fleste merket den godt etter halvannet glass (underernært på både mat og søvn siste uker), men fy søren så gøy vi hadde det.
Søndag var det to forestillinger, litt slitne, men vi kom oss igjennom. Vi sloss også mot vm i forhold til publikum, så var litt lite folk i salen. Igår derimot var det nesten fullt, altså nærmere 900 i salen. For en utrolig feedback!!
I dag er femte og siste forestilling. Og det er trist. Det skal bli deilig å komme i daglige rutiner igjen, deriblant å ha reine klær i skapet og spise noe annet enn fastfood. Men det føles som dette var min sjanse i et slikt miljø. Jeg sier ikke at jeg er så flink og jeg kunne gjort ting mye bedre, har jo dessuten sloss med en forkjølelse de siste ukene, men jeg har kost meg så mye. Og jeg har lært og vokst noe helt enormt! Og jeg har blitt glad i disse menneskene.
Jeg må nesten fortelle litt om "familien" den siste tiden. Vi er jo som sagt en stor gjeng på nærmere 60 stykker i alle aldre og former. Vi er blitt godt kjent, støttet og hjulpet hverandre. Vi har sett hverandre i bar overkropp og i kun undertøy. Vi har svettet og ledd sammen. Og vi har vært avhengig av hverandre. Jeg kan jo ikke snakke for andre enn meg selv, men jeg har kun gode opplevelser og følelser i forhold til disse folka. Og en ekstra applaus til gutta som har gitt alt i denne oppsetningen. Vi hadde ikke blitt bra uten dere :)
I følge anmeldelsen og tilbakemeldinger fra kjent kan vi være fornøyde. Og med en bittersøt følelse vil vi gi alt i den siste forestillingen i kveld. Men, we'll be back!
:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar