Her er jeg :)

Ja, da var jeg igang igjen da. Har tidvis blogget litt tidligere, men aldri blitt noe ordentlig av liksom. Men jeg elsker jo å skrive, så vi prøver igjen.

Først en liten introduksjon kanskje. Jeg er en jente som nærmer seg 30, og singel. Det er det denne bloggen vil snurre seg rundt, livet som singel, mitt liv ihvertfall, litt tanker og følelser og situasjoner og observasjoner. Egentlig har jeg ikke peiling på det å være singel. Har det meste av mitt voksne (hihi, særlig) liv vært i forhold, men nå er jeg altså singel in the city. Skulle gjerne vært av den urbane og spennende typen og hatt et meningsfylt og interessant liv, men det har seg sånn at jeg bor i en relativt liten by, heldigvis på østlandet, men likevel liten. Der alle kjenner alle. Bortsett fra meg da, jeg kjenner ingen. Innflytter :P

Det var nemlig kjærligheten som fikk meg til dette stedet, eller mangel på blir det vel. Det hadde seg nemlig sånn at jeg ikke fikk bo mer hos kjæresten min og trengte desperat en ny leilighet. Blakk var jeg også. Heldigvis var ei venninne av ei venninne på utkikk etter en ny roommate, og slik gikk det til at jeg troppet opp på trappen i denne lille, alle-kjenner-alle byen, strakk frem hånda og hilste pent på det som skulle bli min nye livsledsager i månedene fremover.

Det var godt å ha noen der da jeg som ung, singel og ny i byen skulle ut på nye eventyr. Og eventyr ble det. Men det tok ikke langt tid før jeg fant en ny mann med stor M. Jeg er nemlig ikke så god på det å være singel. Det er ikke det at jeg tar til takke med hva som helst, men har vel kanskje hatt en tendens til å tro godt om de jeg møter og fokusere på de gode sidene. Nå som jeg er klar over det, har jeg vel ikke noen unnskyldninger for å gå i samme fella igjen heller, men vi får se hvor lenge det varer.

Mann er vel å ta litt hardt i, vi var begge unge og naive på den tiden, men vi ha hatt noen fine år sammen. Nå er det sånn circa et halvt år siden vi fant ut at det kanskje ikke var så bra likevel.

Så her sitter jeg, alene i egen leilighet, med alt av lys og tv og radio på mens jeg skriver i min nye dagbok. Et prosjekt, tidsfordriv, noe som trenger min omtanke, kjærlighet og oppmerksomhet. Det er absolutt ikke noe substitutt for noe altså ;)