Hormonell påvirkning og testosteronmangel

Som en del av erkjennelsen av eneboer-tilværelsen, har jeg tatt meg råd og lov til å kjøpe inn dataspillet The Sims 3. Det er virkelig et tidsfordriv, men sannelig er det ikke gøy også! Karakteren min var pen og nydelig, smart og talentfull, og ikke minst treningsnarkoman. Og på et par timer hadde "jeg" kjæreste, forlovede og ektemann, med tvillinger på vei. Ja, jeg er noe nerdete, men det skal bli verre!

Jeg har alltid mistenkt at jeg kan være noe hormonell. Det viser seg i lettere humørsvingninger og tidvise merkelige innfall, men tror sjeldent det går ut over noen andre enn meg selv. Det var tidligere i dag at mine hormoner gjorde meg flau, og jeg innså at:

JEG TRENGER EN MANN!

Det er vel helt naturlig at jeg er noe utsultet på nærhet, når jeg nå nærmer meg årsdagen for singellivet, og jeg er absolutt ikke desperat. Men jeg tror jeg hadde hatt godt av en dose testosteron, litt flørting og oppmerksomhet.

Dette kommer til å høres såå trist ut. Uff, det hadde seg nemlig slik at da det var tid for å skape en ny Sim, valgte jeg å konstruere en av det mannlige kjønn. Rundt 30 år, passe høy, muskuløs, men ikke for stor, solbrun med snille øyne, litt skjegg, tøff hårsveis og et lurt smil. Stilige hverdagsklær og tøffe penklær. Og, wait for it, joggebukse og bar overkropp, hjelpes så fin!! Han hadde lurt meg godt!! (Kun et uttrykk selvfølgelig). Jeg har aldri følt meg så dum før. Og tragisk.

Hjelp meg!! Oppfordring til alle kjente: Snille og alrighte single menn du måtte vite om, gi meg beskjed! Obs, obs, jeg er bare ute etter litt oppmerksomhet, ikke noe mer!

:)