HAPPY NEW YEAR!!

Da var det nytt år, nye muligheter. Vi må nå ende allting med 2012. Det virker like unaturlig hvert år. For meg har alltid 1. nyttårsdag vært en spesiell dag. Ikke utmerket fantastisk, bare spesiell. Lufta er særlig frisk, fargene er bemerkelsesverdig klare og lyset lover nye sjanser og en bedre fremtid. Nå var det riktignok både grått, overskyet og regn i dag, men følelsen er der likevel.

Gårsdagen ble feiret med usedvanlig herlige jenter, samlet til "single-girls'-new-years-eve". Det var godt mat, diverse drikkbar, og ikke fullt så drikkbar alkohol og ikke minst tradisjonelt høylytt skravling. Og da klokka passerte det uunngåelige og etterlengtede midnatt, befant vi oss på taket av byens høyeste blokk, offer for hele byens lysende smell og fargerike rosetter som malte himmelen i raske glimt og enkelte hengende øvelser. Vi oppdaget taxi-toget, ikke tidligere kjent for størstedelen av gruppen, og til stor glede for de tidligere nevnte. Det var som det skulle være. Ihvertfall som det pleier å være.

For jeg har aldri vært i besittelse av en kjæreste som på tilsvarende tidspunkter i fortiden har funnet det like interessant og lykkebringende som meg selv med et kyss idet det nye året krever sin plass. Jeg har riktignok krevde min rett ved et par anledninger, men det gjør det liksom ikke like romantisk, og tydeligvis ikke like lykkebringende da forholdene ikke lenger er tilstedeværende. Men i kontrast til den tårebringende, romantiske, kjendis-spekkede film med navn tilsvarende årsskiftet som ruller over landets kinoer, er det greit. Jeg går inn i det nye året som en noe sterkere og definitivt relativt tryggere kvinne, klar for å vurdere å gripe de muligheter som vil by seg, eventuelt nevne min plass i verden og ikke minst grave dypere og utforske meg selv. Som person og individ altså, ikke på den andre måten! Det har jeg nemlig ingen nyttårsforsett for.

Men tilbake til pågående dag, for øyeblikket blitt til kveld. Jeg våknet opp relativt uthvilt, overhodet ikke uvel, hos min venninne før turen gikk innom bensinstasjon og pizzeria på de samme, nå ekstremt vonde og ubehagelige høy-helte skoene som kvelden i forveien, med gårsdagens vert som mål. Der ble pizzaen fortært, sofaen inntatt og føtter hvilt mens Shrek 3 snurret på tven. Vel hjemme smatt joggebuksa på og Wiens filharmoniske orkester spilte med nøyaktig samme intensitet og entusiasme som syv timer tidligere, nå gjenfortalt av uunnværlige youtube. Dette har opprinnelse i min mors metoder for å vekke trøtte barn som kvelden i forveien hadde vært oppe langt etter leggetid for å få med seg det nye årets brakende innkomst, med nettopp denne klassiske konserten på full guffe, gjallende gjennom huset, trengende inn i enhver ryggmarg. Det er rett og slett ikke nyttår før de kjente melodiene fyller rommet, men jeg begrenser meg til de to beste.

Godt nytt år ;)